Ja, vi er hjemme, fint det. Snart går denne siden over i en slags arkivform, men lever videre som min musikkside. Her er noen av de beste resultatane fra mine musikalske inn/ut-skeielser i Sør-Afrika, alle liveopptak (uten publikum).
1. Flutembiraukulele (Chris, Pierre, Kjetil) flutembirauku
2. “Hang” guitar perk (Chris, Kjetil, Pierre) “hang” guitar perk
3. Two mbiras (Pierre, Kjetil) two mbiras
4. Soli (trad. trommelåt fra Mali, med Pierre, Marcel, Kjetil) soli
Har vaert saa heldig aa jobbe hos en veldig flink keramiker siden januar. Jeg har laert masse og faatt boetter og spann med inspirasjon. For et par helger siden hadde vi et fantastisk energikikk i form av Racu brenning, flammer og roeyk. Det er en gammel japansk teknikk, og betyr happiness eller joy….
De siste ukene intense paa alle maater, vennskap forsterkes, gleding og gruing vokser i hver sin retning, musikalske samarbeid naar gledelige hoeyder, og kulmineringer av ymse slag inntrer. Men sveveriene holdes i sjakk av praktiske ting som maa ordnes naa to uker foer hjemtur. Vi hadde nylig en heidundrende fest her i naboens hage. Satte opp svaert telt, bygde scene, musikalske innslag fra fem og utover til tolv ett, jeg fikk med meg flere av omraadets beste musikere til baade innoevde ting og fri impro. Det ble superknall baade for oss og alle gjester og unger. Anne Helen har gjort seg sterkt bemerket med allslags lageting som skolen har faat inn masse penger fra, gjennom school fundraisers. Vi har en del stoff liggende som planlegges aa legges ut her, blant annet bilder, og jeg er som vanlig treig med aa legge ut musikk, men hvis dere er interesserte saa kikk innom her, ogsaa etter hjemreisen, lover flotte ting! Det er liksom litt feil aa bruke masse tid paa datajobb, naar det er saa mye ta inn fra livet her foer vi drar.
Heldigvis har ikke alt dreid seg om administrasjon, registreringssystemer og budsjettarbeid. Jeg har gode minner fra noen veldig kjekke utflukter med ungene, hvor strandtur med 35 unger og 4 lærere er et av høydepunktene. Det var riktig nok med blandede føleleser jeg kuttet ideen om sikkerhetsbelte, og kjørte av gårde med 18 unger (!) og en Big Mama i bilen. For noen av ungene var det deres første strandtur, vanskelig å forstå når de bor 5 km fra sjøen i et land med sommer 8 måneder i året. Noen satt paralysert langt oppe på land og stirret på bølgene, andre var i vannet før jeg rakk å reagere. Ungene var i 100, for meg en dag i ellevilt kaos. Mest latter, litt drama når jeg måtte til lege med en gutt med astma. Godt å oppleve at sykestuen i Masiphumelele fungerte, og alt vel med gutten.
