Kjetil Hana

Her må man tenke før man går, og uansett ikke etter skumring, kanskje den største forskjellen fra livet i kardemommelignende Stavanger. Kriminalstatistikken er hinsides all fornuft, saa er jo egentlig all kriminalitet ufornuftig. Vi forhoerer oss om hva og hvor det er trygt, og raadene er enkle: vaer oppmerksom, ikke ha med mye penger, ikke vift med kamera, unngaa folkemengder (turistgrupper) og faren for at det skjer noe er liten. Vi går stort sett til og fra skolen, men ellers er det mye kjøring og kroppen skriker etter bevegelse. Jeg gleder meg til temperaturen i bassenget blir treningsvarmt. Kjøpte en sykkel, som viste seg å være så skranglevoren at den skaper mer frustrasjon enn glede. En kamp å bruke den selv på flaten. Vi bor i et idyllisk byggefelt, hvor ungene hopper over gjerdene til hverandre! Men da er man over på en annen ting: Forskjellene er vanvittige, urettferdigheten stor. Vi bor i et søtt hus, med svømmebasseng i hagen og caffe latte til frokost. Andre har blikkskur som er lekk og mangler mat.

Ingen kommentarer