Kjetil Hana

Vi hadde en ukes bilferie nylig, første gang. Dro til en gedigen nasjonalpark (ikke så stor og beryktet som Kruger), Addo Elephant Park. Flotte greier, litt skeptisk til safari, men det var en deilig, stor ro over opplevelsen. Bodde i en hytte inne i selve nasjonalparken, og det første vi så fra terrassen som vendte mot en veldig ås var en diger majestet, slentrende ned til et vannhull for å gjørme seg inn ved hjelp av snabelen. Det var som om jeg aldri hadde sett elefant før, har jo det, på sirkus. Men dette var å oppleve dyret, ikke se det, totalt annerledes. Dagen etter stod det en flokk en meter fra jeepen vi tok en guidet tur med, vi så også bøffel (kalvbeint muskelstykke), en haug med villsvin (urkomisk trippende med en latterlig uelegant utstråling der de gikk ned på kne for å gresse), masse Kudu (antilope) og sebra. Det er 13 løver i hele Addo, og vi var heldige og fikk se to av dem liggende å gjespe. Men flotte skapninger var det, og stort for Jesper og Idunn, selv om jeg tror gleden mest var å se fram til å fortelle det til venner/familie, som selve opplevelsen. Barn er ikke så opptatte av se-opplevelser som voksne, vi glemmer nok ofte det. De vil ta, røre og gjøre.

Ingen kommentarer