Kjetil Hana

Etter å ha vært her et halvt år, melder disse tankene seg: ——— —- —–

Ok, prøver noe annet, har lest en del bøker i det siste, spilt mye musikk, badet i bassenget, ja, mye bading. Skal vi se, hva annet, jo! he, he, når lillebror Sivert var her, spilte vi biljard på en pub borti her, fine greier, øl og alt. Kanskje det er varmen, selv om den ikke er plagsom, det at jeg ikke greier å servere mer oppsummerende bilder av hvordan livet er her. La meg i hvert fall si at jeg nyter oppholdet i langt fullere drag nå. Ting har satt seg, holder meg i form (jogg og bad), blir stadig en bedre musiker (spiller bl.a. på en slags hjemmescene hos en super musiker med publikum en gang i måneden), ikke særlig nervøs for kriminalitet lenger, bor her på ordentlig nå, ikke lenger bare på besøk. Sommerferien varer en uke til, så begynner Idunn på skolen, 4.kl, og Jesper i barnehagen samme sted. Vi voksne starter også opp igjen arbeidet i nærmeste ”skur-landsby”, Masiphumelele. Anne Helen begynner med pottery igjen, og jeg fortsetter musikkmaking med større intensitet. Har ordnet meg til rette i den ene halvdelen av dobbelgarasjen vår. Kjøpt to små marimbaer, bringer akkurat den hoppheten til musikken min jeg føler trengs. Trommingen med Pierre går sin gang, bare det at jeg nå har gått over til å spille basstrommer (tre størrelser, sylindriske store tønner med skinn), istedenfor djembe, hendene mine tålte ikke det, basstrommene spilles med tykke pinner, utrolig gøy, og utviklende.

Beklager, til dere som leser dette med et håp om å lære masse om Sør-Afrika, ser ut til at mitt velbefinnende i dette landet gjør at de objektive øynene sløres, jeg bare lever med, observerer ikke så mye, slentrer på afrikansk vis fra dag til dag, mens jeg merker at tiden henger med, tross alt, den dilter etter som en fornøyd hund. Allikevel får dere jo med dere viktige ting, som Anne Helens (jeg hjalp selvfølgelig til) supre arbeid med å bringe mat-esker rundt til en haug lykkelige familier i Masi, sponset av folk hjemme.

Ingen kommentarer