Kjetil Hana

Dagen foer vi dro paa ferie gikk systemarbeidet i Masiphumelele Educare i staa. Jeg har det med aa stole paa fanden, og faar stadige slag i trynet. Kan ikke forstaa at noen kan ta penger som ikke tilhoerer dem, og selv etter hundre historier om det motsatte tenker jeg at det sikkert ikke er saa gale og bare man stoler paa folk, viser dem tillit osv… Men slik er ikke verden! Naa er jeg litt i tvil om veien videre for arbeidet i Chrechen (les totalt uvitende, forvirret, frustrert). Ser ut som hele Management Committee vil legge ned arbeidet.  Det er mange veier aa velge og alle foerer til Rome, men jeg har ikke tenkt meg dit, saa naa vet jeg ikke om jeg kanskje skal svomme en tur i stede.

Her må man tenke før man går, og uansett ikke etter skumring, kanskje den største forskjellen fra livet i kardemommelignende Stavanger. Kriminalstatistikken er hinsides all fornuft, saa er jo egentlig all kriminalitet ufornuftig. Vi forhoerer oss om hva og hvor det er trygt, og raadene er enkle: vaer oppmerksom, ikke ha med mye penger, ikke vift med kamera, unngaa folkemengder (turistgrupper) og faren for at det skjer noe er liten. Vi går stort sett til og fra skolen, men ellers er det mye kjøring og kroppen skriker etter bevegelse. Jeg gleder meg til temperaturen i bassenget blir treningsvarmt. Kjøpte en sykkel, som viste seg å være så skranglevoren at den skaper mer frustrasjon enn glede. En kamp å bruke den selv på flaten. Vi bor i et idyllisk byggefelt, hvor ungene hopper over gjerdene til hverandre! Men da er man over på en annen ting: Forskjellene er vanvittige, urettferdigheten stor. Vi bor i et søtt hus, med svømmebasseng i hagen og caffe latte til frokost. Andre har blikkskur som er lekk og mangler mat.

Et aktuelt spørsmål etter snart 3 måned i Sør- Afrika. De materielle forskjellene her er sinnssyke, skjematisk, men skremmende sant kan man dele etter hudfarge. Hvite har det ca som hjemme, noen veldig mye mer- noen mindre. Fargede bor i mindre hus, tettere, lavere standard og mindre ting. Kan kanskje sammenlignes med noen områder i drabantbyer i Oslo Øst? Svarte bor for det aller meste i Townskiper, bestående hovedsakelig av blikkskur. Må forte meg å si at det selvfølgelig finnes fattigere hvite, rikere svarte og mer farger enn sort- hvitt. Dette er tross alt regnbuelandet. Og selv i blikkskurbyen Masi ser vi ikke direkte nød eller sultkatastrofe. Det er mer det at de fleste mangler det meste. Levestandarden er så lav at man med rette kan si at minst 80% av de som bor der er lutfattige. Undrende nok oppleves likevel ikke Masi som deprimerende. Men det gjorde inntrykk på Jesper å se en gryte med bare brune bønner, og det var ungenes middag. Hans store spørsmål var ”Men liker de det?”. Og plutselig hadde frasen ”Spis maten din, andre sulter” en mening. Han syntes det var kjekt å kutte opp gulrøttene vi hadde med, og hive oppi gryten. Han snakte ivrig om hvor glad ungene ville bli og syntes fargen var så fin! Og både Idunn og Jesper smaker mer villig på fremmede smaker.