Kjetil Hana

Ja, tre maaneder igjen av dette aarsoppholdet og vi begynner aa tenke paa hjemreisen. Ikke fordi vi savner staute Noreg nevneverdig, men tiden gaar saa fort her at tre maaneder foeles rett rundt svingen. Folk her nede er herlige, de synes saa synd paa oss som skal hjem til Norge, og setter opp et medlidende uttrykk, “er det ingen mulighet for at dere kan bli her videre? stakkars dere, hjem til Europa, huff!” Men vi sier at vi faktisk gleder oss, blir fint aa reise hjem med en god foelelse av aa ha hatt et fantastisk aar, og det er faktisk ting vi ser frem til ved aa komme hjem. Men livet her, oj oj oj, det er fint syns vi. Idunn flyter paa en myk men kraftfull boelge, stortrives paa skolen, baade med fagene, vennene og laereren. Jesper fyker rundt med et lekende glis, som han har gjort siden vi kom her, og vi voksne har etablert oss med venner og hverdagssysler som uten unntak er inspirerende og opploeftende. Oooh, for en vekkelsestale, men her er noen stikkord som underbygger min lovprisning: – Vaeret er perfekt, en og annen regndag frisker opp, smaa og store briser gjoer hetedagene milde og temperaturen gjoer det mulig aa leve et uteliv fra morgen til kveld. – Folk har tid, eller folk tar seg tid, til aa strekke ut de fine opplevelsene, istedenfor det sedvanlig norske: “Nei, dette var svinaktig hyggelig men naa maa vi nok avslutte, kan ikke bare gaa rundt aa nyte livet hele dagen”. – Vi har nesten daglig muligheter til aa hjelpe folk til en bitte litt bedre hverdag, og kanskje til lysere fremtidsutsikter. Jeg sier ikke at vi sliter oss ut med veldedighetsarbeid, men vi har funnet en fin balanse mellom egendyrking og andrehjelp. – Begge vi voksne arbeider jevnlig med vaare ting, keramikk (hun)og musikk (han), og lykkes paa hver vaar kant med aa utvikle oss og laere av andre. – Ungene er allerede nevnt, og de er begge supre i engelsk naa, Jesper med en tykk Soer-Afrikansk-engelsk aksent (fra hans venn, Taytum), Idunn med en mer utstudert fin-engelsk (jentene i klassen har foreldre/slekt fra de fleste av verdens land). – Bassenget vaart mottar stadige tusenmetre fra oss voksne, og hvis jeg vil jogge tar jeg paa meg skoene og springer fra huset, og ned paa stien langs vaatmarksomraadet. Fjellturer er det flust av muligheter til, og baksering i boelgene paa et Bodyboards frisker oss ogsaa opp fysisk. – Det er paa sett og vis to verdener her, de hvite, pluss middelklassiske svarte og fargede, lever relativt like liv, materielt sett, som vi gjoer hjemme, mens township-livet er en helt annen greie. Disse to verdener, er heldigvis begge representerte i vaare liv her, pga frivillighetsarbeidet i Masiphumelele, og pga vennskap som strekker seg inn i begge.

Alle disse momentene, og selvfoelgelig en rekke andre, gjoer at vi nyter oppholdet i fullere og fullere drag, ja, huff, fikk meg til aa tenke paa vin og denslags. Jada vi drikker mye vin og denslags, saa og si hver dag, men fylles sjelden helt opp av det. Hva savner vi? Aa kunne gaa og sykle rundt omkring uten aa maatte ha med bilen overalt. Vi er vant med aa komme oss rundt med kroppskraft, og all bilingen her gjoer oss litt forkvaklede i rygg og sinn. Og saa blir det jo stort aa treffe dere, venner og familie igjen. Hvorfor denne oppsummering, som om vi skal hjem i morgen? vet ikke, bare ble saann.