Josephines bursdagsfeiring
I helgen feiret vi Josephines bursdag, med tradisjonell feiring i Masiphumelele. En viktig del av feiringen i er tradisjonelt oel. Oelet kokes hjemme, en moeysommelig prosess som tar 3 dager. Olet sendes rundt i en stor bolle, drikkes knelende til aere for bursdagsbarnet og forfedrene. Damene maa baere skjoert og hodeplagg, mennene tar hatten av foer de drikker.
Vi fortsatte feiringen i hagen vaar, med “potjie” servert med samp og oel fra butikken. Potjie er en 3-beint jernbolle som settes over gloerne, fylt med gronnsaker og kjoett (evt. sjoemat). Samp er et maisbasert tilbehoer, som i Xhosakulturen brukes mye mer enn ris og poteter. Ellers godt aa observere at folk i Afrika snakker like mye tull som nordmenn naar de fester.
Besøk hos Josephine i Masiphumelele
Disse bildene er fra første gang Idunn og jeg var på besøk hos Josephine, som bor i et blikkskur på størrelse med en halv norsk kjellerstue. Størrelse, jordgulv og lekk tak til tross, de skaper sitt hjem mellom disse blikkveggene. De pynter og steller, og er like stolte over sine hjem som vi er over våre. Idunn forelsket seg i denne nydelige 3 uker gamle babyen, som også var på besøk.
Jeg kjenner Josephine fra styret i Crechen, og nå rydder hun huset vårt en gang i uken. Vi har mange tanker om sorte/fargede kontra late hvite. En del av meg ser bare undertrykkelse av svarte og direkte linje tilbake til slavetiden, en annen ser jobb til noen som trenger det. Uansett rett eller vrangt, opp eller ned, Josephine er en velsignelse. Ekstra bonus er sønnen Mango, like gammel som Jesper, som oftest er med henne. De leker, vi spiser lunsj og prater. Hun forteller, forklarer og diskuterer og vi lærer mye om livet for svare og fargede, nå og under apartheid. Etter hvert har vi blitt så gode venner at også hennes eldre sønn Sylvester kommer til oss etter skolen. Han er 14, går siste året på primary school og jubler over svømmebassenget (ligger ved bassengkanten på et av bildene under “fantastisk hage å ha besøk i”).












